Ikavisk uttale

Ikavisk uttale (kroatisk: Ikavski govor eller ikavica) er et språkfenomen og en av tre uttaler innen kroatisk som er blitt utviklet fra det protoslaviske lydfenomenet jat, Ѣ. Samtlige tre uttaler ble utviklet i middelalderen, der ijekavisk uttale og ekavisk uttale kom til å utgjøre de andre to uttaleformene.^{[trenger referanse]}

Utbredelse

Ikavisk uttale brukes innen alle tre kroatiske dialekter, men for det meste innen čakavisk dialekt, der det nesten helt dominerer, og štokavisk dialekt, der det benyttes i visse geografiske områder.^{[trenger referanse]} Innen kajkavisk dialekt er ikavisk uttale idag en sjelden foreteelse men finnes i en viss utstrekning i blant annet noen landsbyer i nordlige Istria og Gorski kotar.^{[trenger referanse]}

Uttalen er som mest utbredt langs hele Kroatias kystland og dets nærliggende områder. Dette område omfatter Istria, Kvarnerbukten, Primorje, Gorski kotar, Lika, Dalmatia, Zagora og samtlige øyer i den kroatiske skjærgården.^{[trenger referanse]} Uttalens utbredningsområde fortsetter imidlertid inn i Bosnia-Hercegovina der den brer ut seg i vestre Hercegovina og sørvestre Bosnia.^{[trenger referanse]} Språklommer forekommer imidlertid også oppe i Posavina, Baranja og Bačka. Historisk sett var uttalens utbredning større og omfattet tidligere også Bosanska Krajina, samt deler av Zagorje.^{[trenger referanse]}

Også burgenlandkroater og molisekroater taler dialekter med ikavisk uttale.

Lingvistiske eksempler

Ijekavisk uttale er standardform i kroatisk, bosnisk og montenegrinsk, mens ekavisk uttale er standardform i serbisk, slovensk og makedonsk.^{[trenger referanse]} Ikavisk uttale er ikke standard innen noe språk men vel utbredt blant kroatiske og bosniske dialekter.^{[trenger referanse]} Følgende skjema påviser eksempler på forskjeller mellom uttalene.

Norsk	Ikavisk	Ijekavisk	Ekavisk
tid	vrime	vrijeme	vreme
vakker	lip	lijep	lep
pike	divojka	djevojka	devojka
man n	čovik	čovjek	čovek
å sitte	siditi	sjediti	sediti
jeg behøver	ja tribam	ja trebam	ja trebam
hun har spist	ona je jila	ona je jela	ona je jela
sommer	lito	ljeto	leto
venstre	livo	lijevo	levo
måne	misec	mjesec	mesec
sted	misto	mjesto	mesto
å varme	grijati	grijati	grejati
nord	sjever	sjever	sever
stjerne	zvizda	zvijezda	zvezda
bjørn	medvid	medvjed	medved
bestefar	dida	djed	deda

Litteratur

Š. Starčević: Ričoslovlje. Glasnik dalmatinski 34-57, Zadar 1850.
N. Mihanović: Jezik na području Poljica. Poljički zbornik 2, Matica Hrvatska, Zagreb 1971.
M. Okuka: Fonološki i morfološki sistem govora Rame (disertacija). Radovi filozofskog fakulteta, Sarajevo 1979.
Z. Vince: Ikavica u hrvatskoj jezičnoj povijesti. Matica Hrvatska, Zagreb 1998.
S. Budimir, A.Ž. Lovrić: Ikavska šćakavica (starohrvatski govor srednjovjeke Bosne). Ognjište 10, Karlovac 1999.

Autoritetsdata