Ikavisk uttale
Ikavisk uttale (kroatisk: Ikavski govor eller ikavica) er et språkfenomen og en av tre uttaler innen kroatisk som er blitt utviklet fra det protoslaviske lydfenomenet jat, Ѣ. Samtlige tre uttaler ble utviklet i middelalderen, der ijekavisk uttale og ekavisk uttale kom til å utgjøre de andre to uttaleformene.[trenger referanse]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Ikavisk uttale brukes innen alle tre kroatiske dialekter, men for det meste innen čakavisk dialekt, der det nesten helt dominerer, og štokavisk dialekt, der det benyttes i visse geografiske områder.[trenger referanse] Innen kajkavisk dialekt er ikavisk uttale idag en sjelden foreteelse men finnes i en viss utstrekning i blant annet noen landsbyer i nordlige Istria og Gorski kotar.[trenger referanse]
Uttalen er som mest utbredt langs hele Kroatias kystland og dets nærliggende områder. Dette område omfatter Istria, Kvarnerbukten, Primorje, Gorski kotar, Lika, Dalmatia, Zagora og samtlige øyer i den kroatiske skjærgården.[trenger referanse] Uttalens utbredningsområde fortsetter imidlertid inn i Bosnia-Hercegovina der den brer ut seg i vestre Hercegovina og sørvestre Bosnia.[trenger referanse] Språklommer forekommer imidlertid også oppe i Posavina, Baranja og Bačka. Historisk sett var uttalens utbredning større og omfattet tidligere også Bosanska Krajina, samt deler av Zagorje.[trenger referanse]
Også burgenlandkroater og molisekroater taler dialekter med ikavisk uttale.
Lingvistiske eksempler
[rediger | rediger kilde]Ijekavisk uttale er standardform i kroatisk, bosnisk og montenegrinsk, mens ekavisk uttale er standardform i serbisk, slovensk og makedonsk.[trenger referanse] Ikavisk uttale er ikke standard innen noe språk men vel utbredt blant kroatiske og bosniske dialekter.[trenger referanse] Følgende skjema påviser eksempler på forskjeller mellom uttalene.
Norsk | Ikavisk | Ijekavisk | Ekavisk |
---|---|---|---|
tid | vrime | vrijeme | vreme |
vakker | lip | lijep | lep |
pike | divojka | djevojka | devojka |
man n | čovik | čovjek | čovek |
å sitte | siditi | sjediti | sediti |
jeg behøver | ja tribam | ja trebam | ja trebam |
hun har spist | ona je jila | ona je jela | ona je jela |
sommer | lito | ljeto | leto |
venstre | livo | lijevo | levo |
måne | misec | mjesec | mesec |
sted | misto | mjesto | mesto |
å varme | grijati | grijati | grejati |
nord | sjever | sjever | sever |
stjerne | zvizda | zvijezda | zvezda |
bjørn | medvid | medvjed | medved |
bestefar | dida | djed | deda |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Š. Starčević: Ričoslovlje. Glasnik dalmatinski 34-57, Zadar 1850.
- N. Mihanović: Jezik na području Poljica. Poljički zbornik 2, Matica Hrvatska, Zagreb 1971.
- M. Okuka: Fonološki i morfološki sistem govora Rame (disertacija). Radovi filozofskog fakulteta, Sarajevo 1979.
- Z. Vince: Ikavica u hrvatskoj jezičnoj povijesti. Matica Hrvatska, Zagreb 1998.
- S. Budimir, A.Ž. Lovrić: Ikavska šćakavica (starohrvatski govor srednjovjeke Bosne). Ognjište 10, Karlovac 1999.